[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes det er en uting at idrett for barn (all annen aktivitet også) skal koste noe hele tiden. Det er jo snart ikke mulig for barn av fattige foreldre å være med på noe lenger.

Enig!

Jeg har dessuten inntrykk av at det er vanskeligere nå å komme seg vekk fra fattigdommen, særlig for barna som blir født inn i den. Å ha ressurssterke foreldre som makter å gi barna trygghet og lærdom fra dag én, ser ut til å bli mer og mer viktig, og det er ikke alltid like lett for foreldre i familier med dårlig råd (der enslige forsørgere, foreldre med lav utdanning og foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn er overrepresentert).

Utdanning er en viktig vei ut av fattigdom, så et konkret bidrag kan jo være å delta i leksehjelp i regi av f.eks. Røde Kors.

Og så er det er viktig å huske at fattigdom ikke automatisk gir sosiale problemer og triste liv. (Selv om jeg er enig med Albert Camus: "Det er en slags åndelig snobbethet som får mennesker til å tro at de kan leve lykkelig uten penger." )