[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Nå sendte jeg en e-post til Stiftelsen Organdonasjon og fikk svar superkjapt:

De skriver at i utgangspunktet er det kun at man har har eller har hatt kreft samt HIV/Aids som utelukker en person fra å bli organdonor og at det er bekreftet fra Rikshospitalet. Så skriver de: "Men. Det er alltid et men. Et hvert organ som blir brukt vil bli nøye vurdert før man gir det til et annet menneske. Dette er grunnen til at såpass mange mulige donorer faller fra av medisinske årsaker (ca 25 %)." Videre skriver de at de ikke er fagfolk (dvs. at de ikke kunne uttale seg om "mitt" tilfelle) og at det viktigste for dem er en positiv holdning til organdonasjon.

Med andre ord så er det antakelig ikke noe enkelt svar på hvorvidt man kan bli organdonor hvis man er avskiltet som blodgiver, men man må kanskje regne med at en del av de som er avskiltet som blodgiver av medisinske grunner også vil bli utlukket som organdonor av medisinske grunner?

så flott svar du fikk!

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Jeg tror ikke det er en automatisk sammenheng mellom det å ikke kunne gi blod og å kunne donere organer. Selv kjenner jeg faktisk en som har en sykdom som utelukker ham fra å donere blod, men som samtidig er den eneste levende i Norge som har donert bort sitt eget hjerte.
Det høres jo ganske villt ut, men faktum var at han selv trengte ny nyre og bukspyttkjertel, og i stedet for å skifte ut to organer så satt de inn et helt nytt sett med organer, inkludert et nytt hjerte. Og dermed var hans friske hjerte ledig, og det ble donert til en som trengte det!

det var litt rart ja (altså jeg tror på deg!). Så hans eget hjerte passet noen andre bedre enn det hjerte han fikk hadde passet noen andre? (skjønte noen egentlig den setningen...)

Er nok riktig det at organdonasjon og blodgiving ikke alltid er samme sak, siden det er mange grunner til at en kan/ikke kan gi blod er det og grunner til at en kan/ikke kan donere organer.

Kan i samme slengen nevne at de som har registret seg i benmargsgiverregisteret kan gi benmarg selv om de ikke lenger er registrert blodgivere. Altså en må være "frisk" selvsagt. Har hatt "gamle" blodgivere som har blitt kalt inn til videre blodprøver for å bli sjekket hvor godt de "matcher" en som trenger benmarg. Nå vet ikke jeg hva som helt konkret skjer videre da, siden vi ikke har noe mer med det å gjøre enn å ta prøver, men en slags helsesjekk har de sikkert hvis de skulle matche. (rett meg gjerne om noen har mer peiling der)

Jeg har forresten ikke noe i mot å donere det ene eller det andre av meg selv eller barna. Vet at mannen min er litt mer tvilende om hva han vil, men det er vel i grunnen jeg som til slutt bestemmer hvis han dør (han er ikke helt imot, bare litt skeptisk)