[Skilpadda]

Jeg er ikke venner med noen bare fordi de er "nyttige" for meg, og jeg bygger heller ikke bevisst opp vennestallen min ut fra profesjonelle hensyn. Men jeg har veldig mange venner som er flinke og oppegående på ulike områder, og som i sin tur kjenner flinke og oppegående mennesker, og mange av disse har vært, og kan komme til å bli, nyttige for meg både faglig/profesjonelt og personlig. Og treffer jeg noen i en sosial sammenheng som har en kompetanse eller posisjon jeg tror jeg kan få bruk for (f.eks. en håndverker, for slike kjenner jeg ikke så mange av), kan det godt være jeg noterer meg navn og nummer til senere kontakt, selv om jeg ikke nødvendigvis er interessert i å omgås vedkommende som venn.

Skal man være litt analytisk, så er man jo alltid venner med folk fordi man har noe igjen for det, og det er jo slik for dem også - ikke noe galt i det. Jeg synes ikke det er verre å omgås folk fordi jeg kan ha nyttige faglige diskusjoner med dem enn fordi de får meg til å le, liksom. (Dessuten er det vanligvis ganske stor overlapp. )