[amo]

Mine barn har venner der foreldrene har ulike opprinnelsesland, mens barna er oppvokst i Norge.
Det er foreldre fra afrikanske land, muslimske land og katolske land. Barna omgås helt naturlig, og vi har deres barn med på "norske" tilstellninger, og mine barn får oppleve litt fra andre land og kulturer.
Vi har også hatt felles bursdagsfeiringer sammen med andre foreldrepar med utenlandsk opprinnelse, og møtes på fritidsaktiviteter ol. Språket er den største utfordringen blant de voksne, kan være litt vansklig å kommunisere av og til, men med litt humor og vilje til å forstå så går det stort sett bra.
Nå må det sies at vi bor ikke i en stor by, så grunnlaget for å danne minoritetsmiljøer er nok ikke allverden, her fungerer vi stort sett godt sammen alle sammen. Problemene oppstår ikke pga. minoritetene, heller tvert i mot. Vansklige voksne kan vi vel alle møte på.