[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Jeg har sett filmen, og jeg syns faktisk den var mye bedre enn boken. Men så syns jeg ikke boken var så god da.

Jeg likte historien veldig godt, jeg syns bare forfatteren var forferdelig dårlig til å fortelle den. Boken var sentimental, banal, "amerikansk" på den negative måten og klissete. Til slutt himlet jeg bare med øynene da setninger for trettiende gang begynte med "og så så jeg Hassans brune, triste øyne foran meg. " For ikke å snakke om hvordan forfatteren bygget opp "den onde" i historien til å bli skikkelig krampeond, ved å gi ham mor fra Tyskland, at han gav hovedpersonen en bok om Hitler osv. Skal ikke røpe for mye for de som ikke har lest/ sett.

Åh så enig! Trodde bare det var meg. Alle skryter jo denne boken så hemningsløst opp i skyene. Jeg er egentlig litt skuffet. Synes jo boken var bra, men skjønner ikke helt hypen rundt den. I tillegg til det du skriver synes jeg det var for mye "og så satt vi der og drakk te og snakket", en haug med hverdagslige "aktiviteter". Litt kjedelig, faktisk.
Har et par kapitler igjen før jeg er ferdig, og da skal jeg se filmen. Har lastet den ned.

TUSEN STRÅLENDE SOLER, derimot, var en særdeles fantastisk bok og jeg gleder meg til filmen som etter planen skal komme neste år.