[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er enig med deg, Fusili. Faktisk tok det ganske lang tid før jeg ble overbevist om at det (bare) var Albert det hadde rablet for - hvis jeg overhodet ble det. Heretter skal jeg merke meg at Harstads romanpersoner stadig blir gale på ett eller annet punkt. Altså, i jobbskildringene var det vel nokså opplagt at det var Albert som hadde mistet grepet, men forsvant f.eks. ikke Åke i virkeligheten? :dum: Hvor opphørte de faktiske hendelsene, og hvor tok fantasien over? Det er akkurat slike ting jeg ikke liker ved at historier sklir ut på denne måten - at det får meg til å føle meg helt noldus. Slutten var fjollete, synes jeg. Det ødela litt av boka.

Det var det som forbauset meg også. At alle disse menneskene forsvant. Både kameratene og hun jenta han traff på byen (hva skjedde egentlig med henne ?). Hvis det var bare Albert som ble gal, så burde jo i alle fall kameratene komme han til unnsetning, eller ... ?