Tore Bruland har i boken Snobbeskolen samlet en artikkelserie han publiserte i Rogaland avis for noen år siden. En av artiklene handlet om hvordan man blir en vinsnobb. Prosessen går gjennom 5 trinn:

Fase 1, nybegynner
Du oppdager at det er forskjell på vin, og foretrekker viner fra Chile og Australia.

Fase 2, vininteressert
Du definerer deg som vininteressert. Snakker ofte om vin, selv om ikke alle du kjenner er like interessert. Du begynner å lese vintidsskifter og kjøper dyrere viner som du lagrer.

Fase 3, supervinene
Du begynner å finlese Robert Parkers anmeldelser og legger innkjøpsstrategi for 100 poengsvinene. Du trener på å være henslengt og hverdagslig i samtaler som "Jeg var forresten borti noe Mounton i helgen" og "Chagalls etikett er muligens en av de beste de siste 30 årene"

Fase 4, spesialisering
Du forkaster den forrige fasen som vulgær ettersom vinene der ikke lar seg kombinere med mat. Du blir ekspert på Piemonte, Mosel, Burgund, Toscana, Bordeaux eller Rhône. I denne fasen vet du innhøstingsstart i Barbaresco de siste 30 årene.

Fase 5, modenhet
De færreste kommer hit. Du kjøper fremdeles dyr vin, men du kan drikke dyr, gammel vin fra kjelleren uten å føle at du mister en venn. Du kan drikke en vellagret California-cabernet uten å si "Æsj den smaker flis". I denne fasen kan du også kjøpe billige viner på polet (dog ikke hva som helst) og ikke minst snakke med andre om vin på deres kunnskapsnivå. Først da har du blitt en vinsnobb