[Harriet Vane]

aC er min bortkomne lillesøster, skjønner jeg. Jeg tror nemlig det er fullt mulig å ta med seg budskapet om å forsøke å fokusere på det positive, UTEN å bli hver gang noe er trist, kjipt eller irriterende. Ting er dritt noen ganger, og dersom man skal holde seg nogen lunde frisk i skallen, fri for valium og fibromyalgi, tror jeg det er sunt å bli sint, sette grenser, væøre hele seg fra a til å og ikke sensurere store deler av følelsesregistreret sitt.

En fyr som Jørgen/Thomas ville hatt få venner og fått mye klæssings, sosialt uintelligent som han er. Han er jo lite empatisk og ganske selvgod og krampepositiv. Ikke egenskaper jeg leter etter blant venner. Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet. Krampepositivitet skaper derimot aggresjon og negative spenninger.

Slik jeg ser det er kravet om at alt skal være fint, at alle skal være glade. lykkelige, vellykket og ha det greit, at man MÅ svare at det går bra når noen spør, skylden i at mange har det dårlig. Konklusjon: en rett høyre til Thomas, tillatelse til å banne når det gjør vondt og si nei når man ikke vil og at det å se positivt på ting er enkelt for oss som er bygd slik. (Men mulig å lære seg om man øver)