[emm]

Tror nok dessverre dette var ganske utbredt på 60 og ut på 70 tallet. På slutten av 70-tallet tok fagfolk til vettet og det ble flere debatter omkring temaet.

Forstår godt at du håper at virkeligheten ikke er så svart, men jeg tenker samtidig at det kanskje er bedre for de det gjelder at man faktisk ikke føler seg så alene om å ha opplevd dette. Jeg kjenner flere av mine venninner som skammet seg dypt og inderlig over å ha slike opplevelser fra oppveksten, og så snakket vi tilfeldigvis om det når vi var sammen engang, og da viste det seg at nesten halvparten av de hadde ganske mange fæle avstraffelseshendelser å fortelle fra barndommen. Dette også fra venninner som jeg alltid har synes har kjempegreie foreldre! Derfor tror jeg så gjerne at mye skjer i de beste familier. En av venninne sa at hun følte litt av skammen om dette slapp når hun hørte at andre også hadde det slik, og hun ikke lenger var et særtilfelle.

Igjen føler jeg meg heldig over å ikke å ha hatt det slik, det er forferdelig hvor rettsløse barn har vært opp gjennom tidene.

Dette sakset jeg fra nett:

Sitat:

NOU 2004:23, avsnitt 9.3:

Langt inn i utvalgets mandatperiode var det mer eller mindre vanlig at barn fikk 'smekk', 'luggetupp', 'ørefik', 'nesestyver', 'smake riset' osv. De mange og varierte folkelige betegnelsene kan være uttrykk for en utbredt tro på at fysisk straff var et effektivt virkemiddel i oppdragelsen, særlig når barn ikke ville lystre de voksnes påbud. En norsk gallupundersøkelse fra 1946 indikerte at nær 50% av foreldrene hadde gitt barna juling, og helt fram til 1970 gav hele 73% av befolkningen uttrykk for at foreldre burde ha adgang til å straffe barna fysisk. I 1978 var dette tallet sunket til 60%.