[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Men greit nok, hvis dere mener at det er riktig å velge bort et barn på grunn av at det ikke passer inn i det bildet en har på hva som er en såkalt vellykket famile så er det ikke mye jeg kan gjøre med det.

Jeg tviler på at mange, om noen, her inne synes at slikt er greit. Jeg oppfatter det heller som om folk stiller seg litt tvilende til at verden er så svart-hvit som det du forteller om denne familien. Jeg oppfatter det som om folk spør deg om du virkelig er sikker på at det er karriere og "hva som passer seg" som ligger til grunn, og at man stiller seg litt tvilende til om vennene dine får så mye avlastning for sitt barn hvis det har en diagnose som kan beskrives med et "bare".

Selvsagt kan det hende at det er akkurat slik du beskriver i denne spesifikke saken, og det er i så fall veldig trist både for barnet og for foreldrene, for det kan ikke være greit å ha det slik, men nå er det også en kjennsgjerning at veldig mange foreldre til sterkt funksjonshemmede barn møter mange fordommer og mye idioti fra verden rundt seg, som vi også har hørt eksempler på i denne tråden, og derfor er det ikke så rart at uttalelser av typen "vil bare ha barnet på ferie" og "prioriterer karrieren fremfor barnet" trekkes i tvil eller i alle fall stilles spørsmål ved. Siden de fleste som har inngående kjennskap til hvordan det er å leve med et funksjonshemmed barn vet at det ofte er mer som ligger under det man kan se utenfra.

(Og som sagt: dette er en generell betraktning. Jeg vet selvsagt ikke hva som er fakta i akkurat denne saken – og egentlig synes jeg ikke det er så veldig interessant heller. Jeg foretrekker i grunnen å holde diskusjonen på et litt mer generelt nivå, må jeg innrømme.)