[Pepper Lemon]

... ja, det er faktisk litt festlig å høre på. :bedreviter:

Vi var i går ute med noen venner som ikke har barn. Frivillig barnløse altså. De er nå begynt å nærme seg stadiet for å vurdere å anskaffe seg noen slike små. De er derfor litt nysgjerrige på våre liv som småbarnsforeldre, og synes det er hyggelig å høre små anekdoter om rare ting guttungen sier og gjør. Som småbarnsforeldre flest er vi jo rause til å dele denslags historier.

Vel. Vi satt da i går og diskuterte karrierevalg. Våre venner er ekstremt karrierefokuserte, og har vanvittige lønninger. Jeg fortalte om mine videre planer, som ikke akkurat gjør meg til noen lønnsvinner. De kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg vurderte å hoppe av der jeg er nå, og jeg argumenterte med tidsklemmer og familietid. De forfulgte ikke det noe videre, jeg antar de beholdt fnattet for seg selv. Så kommer vi altså inn på deres ønsker om barn. De forteller at de da ser for seg å fortsette å jobbe som de gjør, men de skal ansette en nanny. De kan godt komme på jobben kl ni om morgenen, slik at de rekker å spise frokost med barnet. Men det er ikke mulig å kunne dra fra jobb før seks - syv om kvelden. Så kan de dra fra jobb, legge barnet, og så dra tilbake på jobb om kvelden. Da kan nannyen passe barnet.

"Ja, skal dere kun tilbringe en time eller to om dagen sammen med barnet da?", lurer jeg. Jo, det var riktig det. For de hadde jo hele helgen sammen! Og barnet kom jo til å bli glad i nannyen, og føle at det hadde trygghet rundt seg i hverdagen. Jeg fortalte at det faktisk kunne skje at de hadde lyst til å være sammen med barnet sitt, at de faktisk kom til å like dette barnet. Men nei, jeg nådde ikke inn. Jeg vet at det er noen som kommer til å få seg en real overraskelse en dag. Eller hva tror dere? Jeg ser det for meg. En dag bor de i et lite, rødt hus på landet, med egendyrkede grønnsaker og med et livsmotto om at livet i byen er for hardt, og at det er de myke tingene som teller.

Det verste er at jeg kjenner meg så godt igjen. Det var ikke måte på hvordan det å få barn ikke skulle endre noe som helst. Akk ja sann. Det ble visst ikke helt som jeg trodde. Ikke visste jeg at barnet skulle bli viktigere enn alt jeg tidligere har hatt kjært.