[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønte allerede på første barseltreff at jeg var Helt Feil Sammensatt Mor. De andre mødrene elsket å utstyre seg med regnjakker og praktiske sko, og satte av sted opp åsen med barnevognene foran. Frisk og deilig luft for barna, og god trim for mødrene. Jeg stod måpende igjen på bunnen av bakken, og lurte på hva som skjedde med all kaferieringen jeg var blitt lovet i alle permisjonsrelaterte artikler jeg hadde lest på forhånd. Første gang min mann og jeg seriøst drøftet å få barn var da vi spiste frokost på Bølgen & Moi en lørdagsmorgen. Vi så alle de søte babyene som hang i puppen til mødrene mens de spiste god mat, og bestemte oss for at vi var modne for å ta et steg videre i familiestiftingen. Jeg skjønte ikke at puppehengingen kom til å gå over, og at hverdagen plutselig skulle bli så hektisk og alvorlig. Og at kaféfrokost i helgen kun var mulig før barna selv kunne gå.

Å sitte på café kan man da gjøre med gående barn også. Det er bare å finne en café med stor lekekrok. Vi er heller ikke av de turgående friskusene, men trives med kake og kaffe på café en lørdagsformiddag. Ungene begynner dessuten å bli gode på restaurant også. Fra 1 minutt til "ferdig", kan minstemann nå sitte opp til 45 minutt.

Litt interessant ellers å se det om introverte/ekstroverte mennesker. Jeg er helt klart introvert, og veldig klar på hva som er akseptabelt eller ikke. Barna er også forsiktige av seg, og vet godt hva som er lov eller ikke. Det gjør det veldig enkelt å ha dem med bort, og de har klare rammer hjemme for hva man gjør eller ikke gjør.