[My]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes det er fint at vi har fått skjermråd fordi det gjør det lettere å finne ut hva som er lurt å gjøre. Og det er basert på en faglig vurdering, ikke bare synsing.


Og så husker jeg at jeg satte veldig pris på at helsesøster ga oss beskjed om at ikke alle råd burde følges. Vi hadde et barn som var veldig urolig/gråtende/hysterisk om natta. Hvis vi satte på teletubbies på tv-en i 15 minutter, så fant hun roen og sovnet igjen. Dette mente jeg at vi på ingen måte kunne gjøre, for man skulle ikke roe ungen med skjerm midt på natta. Helsesøster, derimot, sa noe som "Hvis hun roer seg av 15 minutter med teletubbies, så er det akkurat det dere skal gjøre. Heller det enn at både dere og hun ikke får sove." Det var så mye vi var usikre på i oppdragelsen av den ungen, så det var enorm lettelse med en helsesøster med pragmatisk tilnærming.

Haha, bytt ut Teletubbies med Sauen Shaun, og vi hadde nøyaktig samme situasjon. Kan føye til at det samme barnet, som nå er 20, bruker Friends på samme måte som Millen.

Ellers tror jeg også at rådene har størst nytte i form av det du sier først der Tjorven. Som råd til usikre foreldre som allerede er opptatt av å gjøre det som er riktig. Ikke som voksneopplæring til de som hittil ikke har brydd seg, eller har tenkt at "er det så farlig".

Ja, og det sier seg selv at rådene ikke beregnet på de som er avhengig av skjerm for å ha kontakt med omverdenen. Det er en total avsporing. På samme måte som at kostholdsrådene ikke er beregnet på folk som har masse allergier og intoleranser, alvorlige spiseforstyrrelser eller andre store utfordringer knyttet til matinntak. Dette er jo åpenbart generelle råd, beregnet på de som ikke har spesielle utfordringer og diagnoser.