[Isprinsessen]

Klart det er en stor fordel å være tospråklig, men er det en så stor fordel å være tospråklig at det veier opp for at barnet omtrent ikke kan innta et måltid uten å se på skjerm eller om noe blir vanskelig, dumt, trist eller leit så må en se på skjerm for det er det en har lært?
Nå er det selvfølgelig ikke alle tospråklige som har det slik, men de toåringene som det ofte refereres til her med å ha lært engelsk gjennom skjerm har den hverdagen med at det er skjerm ved måltider og ved tegn til ubehag.