[Toffskij]

1. Shirley Jackson: We Have Always Lived in the Castle
Grim, nådeløs og ofte veldig morsom liten roman om småbyondskap, hekser, stagnasjon og katastrofal endring. Alt sett med 18-årige Merricats utemmede, barnslige, upålitelige, kanskje mentalt forstyrrede, men gjennomtrengende og sylskarpe blikk.

2–5. Martha Wells: All Systems Red, Artificial Condition, Rogue Protocol, Exit Strategy
Skilpadda fristet meg til å re-binge Murderbot-bøkene. Oppfordrer alle til å gjøre det samme, de er veldig morsomme å lese sammen. Særlig de fire første, de er nesten én roman.

6. Martha Wells: Network Effect
Dette er nok den beste av alle Murderbot-bøkene (kanskje med unntak av den første), den er full av veldig tilfredsstillende karakterutvikling, og forholdet mellom Murderbot, ART og menneskene deres er veldig rørende. Og så er den selvfølgelig også veldig morsom.

7–8. Mark Twain: The Adventures of Huckleberry Finn / Percival Everett: James
Lest som bokklubb-double bill. Det er lett å se hvor revolusjonerende Huckleberry Finn må ha vært da den kom ut i 1884, med Twains fantastiske øre for svart og hvit sørstatsvernacular og med sylskarp satire over slaveeiere (og alle som tar dem for gitt). Men noen deler er direkte smertefulle å lese for en moderne leser, særlig slutten, hvor Tom Sawyer synes han er 100% berettiget til å regelrett torturere Jim i ukevis, som en slags kulisse i et av påfunnene sine. James, som er fortalt fra Jims synsvinkel, avkler nådeløst alle «artige historier» av den typen – her lever svarte og (de som kan passere som) hvite i helt separate verdener og verdensforståelser: slavenes dystopiske helvetesverden der de alltid kan miste alt når som helst, men gjør det de kan for å skjerme seg (inkludert å spille dumme og overtroiske), og de hvites verden, som selvsagt er koselig og velfungerende sett gjennom de selektive og selvsentrerte brillene deres.

9. Martha Wells: Fugitive Telemetry
Murderbot prøver seg som detektiv, og er ikke uventet veldig god til det. Og en fin og sår studie i hvor ofte den blir møtt med fordommer og frykt av dem den prøver å hjelpe.

10. Martha Wells: System Collapse
Ganske svak til Murderbot-bok å være, men den har også en av de mest rørende scenene i hele serien.

11. Anton Tsjekhov: Tsjajka (Måken)
Jeg måtte jo lese den siden jeg hadde vært så heldig å få billetter til Thomas Ostermeier's vilt stjernebestrødde oppsetning i London (Cate Blanchett som Arkadina!). Sikkert noe av det aller morsomste (og tristeste) som er skrevet om forfattere og skuespillere.

12. Vajra Chandrasekera: The Saint of Bright Doors
Guder, helgener, magi, timey-wimey, revolusjon, pest og drap.

13. Martha Wells: The Cloud Roads
Dette var ganske svakt til Martha Wells å være – selv om hovedpersonen er en typisk Wells-outsider (mer eller mindre den stygge andungen, i dette tilfellet), er det altfor mye tørr eksposisjon og altfor mange kjedelige actionsekvekser i denne boka. Og altfor lite moro.