Sv: Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet
Synes Inga Marte Thorkildsen har et fint Facebook innlegg.
« Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle de bagatelliserende kommentarene rundt rettssaken som nå pågår, så jeg må skrive litt til.
For mange tiår siden ble det formulert en banebrytende setning fra noen av de fremste i verden innen barnepsykiatri.
Den lyder sånn:
Barn knytter seg til sine foreldre uansett hvordan de blir behandlet. Det må de for å overleve (Bowlby og Killén).
Hva betyr det?
Jo, at barn vil gjøre alt hva de kan for å prøve å overleve i relasjonen til sine foreldre (eller andre omsorgsgivere).
👉De vil tilpasse seg over tid, også det som er skadelig for dem.
👉De vil underkaste seg, for å unngå kjeft eller for ikke å være til bry i en familie som allerede har nok. Kanskje vil de prøve alt de kan å være usynlige.
👉Blir det ille nok, kan barn til og med «forsvinne» ut av sin egen kropp, det eneste du ser er et fjernt blikk, en kropp, men det er ingen «hjemme» (dissosiasjon).
👉Noen vil ta igjen, det starter ofte i tenåra når de får nok etter mange år med underkastelse.
👉Noen vil være så flinke de kan, i håp om at de en dag MÅ bli akseptert, sett, eller kanskje nettopp ikke sett. Er de bare flinke nok, så slipper de kanskje spørsmålene som gjør at fasaden faller.
Dette er noen av barns mange overlevelsesstrategier, og det er langt fra ny kunnskap.
Abid Raja skriver i sin sterke og såre bok «Min skam»:
«Foreldre skal ikke eie barna sine, skal ikke påføre dem skyld og skam (…).
Skyldfølelsen og skamfølelsen dekker hele hjernen og hjertet. Jeg hadde en endeløs dårlig samvittighet for alt jeg ikke maktet, alt jeg ikke klarte å bryte med».
❓Hvorfor gikk du ikke bare❓
❓Hvorfor anmeldte du ikke❓
Vi spør og vi spør, uten å tenke oss videre om, uten en gang å ha reflektert over hva det vil si å være et barn. Hva det vil si ikke å være trygg, men å være redd, i sitt eget hjem.
Når barn blir mye kjefta på, kontrollert, latterliggjort og truet, så krakelerer selvfølelsen. De får ikke den grunnmuren av trygghet som de skal møte livet med.
Faktisk kan vedvarende stress og utrygghet påvirke fysiologiske prosesser og immunforsvaret, og bli til livslange konsekvenser.
En ung gutt forklarte meg en gang hvordan kjeft og utskjelling føles. Han mente det var verre enn bank, og han visste nok forskjellen:
Ord setter seg fast i hjertet ditt, vet du, sa han.
Og jeg sier, nei, jeg roper det ut, i capslock:
BARN ER PRISGITT VOKSNE!
❤️ Kan vi ta det inn over oss, hva det betyr? Kan vi lytte mer til barna?❤️»
|