[Drømmedama]

Hele tiden! For meg er det bare en videreføring av hvordan jeg lekte som barn, tror jeg. Jeg hadde mange venninner, men likte nok aller best å sitte helt alene på gulvet med dukkehuset mitt eller papirdukker eller alle Barbiene mine. Og fantasere.
Og lese! Og fremdeles har jeg for vane å putte mennesker jeg ser inn i historier jeg har lest. Eller finner på.
Det fordrer en viss avstand da, naboen eller perifere venner blir for grå og kjedelige. Og nære venner funker ikke til slikt.
Vi har bodd i Canada i perioder, og der var nabolaget fargerikt kan dere tro, bebodd av pensjonerte oberster, alkoholiserte forfattere, innehavere av bugnende blomsterbutikker, triste enkemenn, hemmelige agenter, vakre modeller, rå politikere og tapre foreldreløse.