[tink]

Jeg elsker å observere folk rundt meg: på bussen, på kafe, på stranda, alle steder der vi kommer tett innpå andre folk som gjør sine greier. Da kan jeg gjerne dikte litt, ser for meg mor og smårolling som pludrer og ser på skatter langs veien hjem fra barnehagen og at de kanskje skal ha fiskekaker til middag. Eller gløtte inn i vinduene til hus jeg passerer og tenker at de sikkert koser seg der inne. Litt som Bayone beskriver lenger oppe.

I den grad jeg deltar i spekulasjoner om folk rundt meg: venner, kollegaer, naboer handler det helst om å finne ut hvorfor de reagerer uvant/opptrer annerledes enn jeg ville gjort. Jeg unngår det helst og i den grad det skjer ender jeg som oftest opp med å forsvare, eller si at det kan vi ikke vite noe om. Kan selvsagt både slippe og motta hjertesukk, men da er det i lukkede rom.