[Skilpadda]

Jeg har alltid likt det meste av mat og har ingen traumer knyttet til noen matretter. Jeg likte både spekesild og stekt sild (særlig stekt salt sild med sprø panering) og blodpudding, og syntes lever i fløtesaus var helt OK. Kabaret husker jeg at vi hadde noen ganger til selskap, og jeg syntes det var veldig morsomt å lage det; stable erter og asparges og reker og sånt i en form, og så prøve å tenke seg hvordan det ble når den ble hvelvet ut av formen.

Vi brukte veldig lite ferdigmat og posemat; vi fikk fersk fisk fra farfar (eller fisket den selv eller kjøpte direkte fra fiskere), og fiskekaker og fiskegrateng var alltid hjemmelaget og veldig godt. (Men det hendte vi kjøpte fiskeboller på boks når pappa var bortreist; han likte ikke det så godt.) Stekt sei var laget av fersk selvskåret filet, og var også veldig godt, med masse stekt løk til og revne gulrøtter. Kald kokt sei var kjempegodt! Vi kokte seien helt nyfisket, lot den stå kaldt i kokelaken over natta og serverte med pisket rømme og agurksalat. Boknafisk, saltfisk og lutefisk likte jeg også (men ingen av de tingene pleier jeg å lage selv). Vi spiste mye reinsdyrkjøtt; kjøpte i en årrekke et helt slakt hver høst. Og jeg husker mormors lammefrikasse; det er også en ting jeg ikke har spist siden jeg var liten.

Grønnsaker er den tingen jeg husker at vi kjøpte «ferdig»; hverken asparges eller sopp fantes ferskt i butikken da jeg var liten, så det kjøpte vi hermetisk. Men jeg likte begge deler, og selv om jeg langt foretrekker ferskt nå, har jeg fortsatt en nostalgisk følelse for hele, hermetiske sjampinjonger.

Videre husker jeg jo klassiske desserter som semulegrøt og -pudding, sagopudding, sviskegrøt med fløte på, Trondheimssuppe med rosiner i og søt melkesuppe med makaroni. Jeg likte alt sammen, jeg. Og så var jeg kjempeglad i en fromasjkake mormor lagde, av rød gelé blandet med pisket krem, sjokoladebiter og fruktbiter.