[Input]

Det er interessant hvordan vi reagerer på dette. Da jeg var aleneforsørger uten jobb, og levde under fattigdomsgrensa, var tipset jeg ofte fikk å handle inn mye når det var tilbud. Og utfordringen med det var at jeg ikke hadde råd til å handle inn mye, selv om det var tilbud. Jeg husker også at jeg var redd for å gjøre det, av frykt for å bli sett på som grådig. En frykt som ikke er ubegrunnet, men som kanskje burde være det?

Kjipt å ikke få kjøpt smør og andre nødvendige varer, men kanskje man heller bør rette irritasjonen mot butikkene, heller mot kundene? Det er helt klart at priskrig fører til at mange kjøper mer enn de trenger og at det blir større matsvinn, men ingen av oss vet hvem som overforbruker og hvem som handler mye av nødvendighet.