[Lhi-My]

Ja, norsk mat er uhyre viktig og det er norsk landbruk også. Jeg tror ikke folk flest, verken her inne eller generelt i samfunnet, på noe vis er bevisste nok på både hvorfor det er viktig å velge norske matvarer og hvorfor landbruket er så viktig og hvordan vi tar vare på det. De fleste er vel enige i at vi trenger norsk mat og norske bønder, men det mangler handling og bevissthet i det øyeblikket dagens middag planlegges og handles inn for svært mange norske forbrukere. Vi er oss selv nærmest også på dette området og vi handler det vi har lyst på, uavhenging av hvor og hvordan maten er produsert, transportert og kjøpt.

Det er en ganske fortvilet situasjon. Vi har store matvarekjeder som i praksis har monopol og som har avgjort en gang for alle at det eneste kriteriet som er viktig, er pris og fortjeneste. De har ingen skrupler og bryr seg nada om kvalitet, produksjon eller bærekraft. Resultatet er at steinrike Norge har stusselige matbutikker med elendig utvalg og dårlig kvalitet. De jukser med merking, de jobber bevisst uredelig for å få oss til å velge egne merkevarer og dermed tjene mer, de selger kjøtt tilsatt store mengder vann for å få kiloprisen ned osv osv. Tyskere, franskmenn og spanjoler hadde aldri akseptert slikt, men vi går lydig til Rema, Kiwi eller Coop og kjøper EMV til lavest mulig pris samme søren om det er tysk kjøttdeig fra antibiotikafòrede kyr. Vi er noen utrolig dumme forbrukere.

Jeg er heller ikke perfekt. Jeg styrer unna EMV, jeg handler mye direkte fra bonden og jeg velger norsk så langt jeg kan, men jeg har ikke helt klart å følge sesongvariasjonene. Det blir kjøpt tomater hele året, også i de periodene det ikke er norske i butikken, det blir kjøpt epler også utenom sesongen med norske (og når egen avling er oppspist) og vi har nok kjøpt en og annen avokado også etter at vi bestemte oss for å slutte med det siden det er en fryktelig miljøbelastende (og menneskefiendtlig) produksjon. Det går smått om senn riktig vei, men vi er ikke i mål.

Jeg er ikke bonde, men er vokst opp praktisk talt på gård, bor midt blant gårder og har nære venner (og slekt) som er bønder. Jeg tenker av og til at det norske samfunnet må ta et valg. Enten lå vi gå helt og fullt inn for norsk landbruk og norsk mat, eller så må vi bestemme oss for å legge ned næringen og matproduksjonen og importere alt. Det vi driver med nå er ren seigpining av mennesker. Jeg var senest i går på besøk hos en venn som er bonde. Han driver en mellomstor gård i lokal målestokk. For leden skadet hans seg i en ulykke i fjøset og har vært sykemeldt siden. Men det er omtrent umulig å få tak i landbruksvikar. Det er 1,5 stilling som skal deles på bortimot 200 gårder. Avløser er det også mangel på. Resultatet er at han dels har måttet jobbe selv, med store smerter og en skade som ikke får fred til å heles. Han har også dels hatt hjelp av slekt, naboer, venner osv, jeg har blant annet melket et par kvelder, men han må være med da også da de fleste av oss ikke er vant til fjøsstell og må ha opplæring. Når slikt kommer på toppen av årevis med 70-80 timers arbeidsuke (og mer), omtrent ingen fridag eller ferie og få muligheter til å hente seg inn igjen, så er det tung både for kropp og psyke. Og når man da i tillegg har økonomiske bekymringer (som man fort får når man ikke klarer å jobbe døgnet rundt), så blir livet brått tøft. Det hjelper da ikke at man er alene om ansvaret for drift og dyr og ikke har noen å dele ansvar og bekymring med. Det finnes en kone i dette tilfellet, men hun har jobb utenfor gården og det er det nødvendig at hun har for familiens økonomi. Hun er i liten grad involvert i driften og er heller ikke til særlig støtte i denne situasjonen. Livet i fjøset og på jordene er for mange et ensomt liv selv om man bor sammen med noen.

Jeg har tenkt mye på hvordan livet i Norge blir uten landbruk og matproduksjon. Hva gjør vi den dagen (for den kommer for oss eller våre barn/barnebarn) der vi ikke kan kjøpe oss ut av kriser? Den dagen det ikke er så lett å få importert mat? Den dagen vi ikke får tak i såkorn som det faktisk er mulig å dyrke i Norge? Den dagen bygdene mister landbruket og dermed næringsgrunnlaget sitt? Vil vi klare oss da? Jeg tror ikke det. Vi må tenke sikkerhet og beredskap og det gjør vi ved å ta bevisste valg når vi planlegger hva vi skal spise og handler mat. Det er klart at dette er politiske valg og prosesser også, men det hviler stort ansvar på hver enkelt av oss også. Forbrukermakten er stor og nordmenn er ufattelig dårlige til å bruke den.