[Floksa]

Viss jeg selv er trygg i relasjonen kan jeg godt greie å reagerer på følelsen, ikke på utrykket. Jeg har et barn som er ekstrem i så måte og vi har gått mange runder med lærere, instruktører, slekt og venner om det. Når man ser ut som en voksen mann og viser frykt og utrygghet med ekstrem språkbruk og oppførsel krever det en del av omgivelsene. Det gjør at jeg også selv er blitt mye flinkere til å skille følelse fra utrykk.
Både for egen del (nå er jeg lei meg, vis _det_ ikke sinne) og blitt rausere med andre.
Frykt, redsel, og sorg er følelser som ofte kommer ut som sinne.