[Tallulah]

Jeg støtter en hel barneby, og syns det er en veldig mye bedre ordning. Jeg får brev og derfra også, om aktiviteter de gjør og om nabolaget, men det er ikke et ensidig personfokus. Jeg syns personfokuset på hjelpearbeid er klamt med et hint av kolonisme. Det blir et slags eierskap av et annet menneske, syns jeg. Jeg ser det også opp mot annen personifisert støtte, der du må være søt nok, verdig nok og fattig nok på riktig måte for å få hjelp. Barns rett til privatliv må veie tyngre enn følelsen hos giver.


I tillegg gir jeg også generell støtte, som SOS barnebyer kan distribuere der det trengs mest.