[tink]

Sånn helt passe. Mannen mener jeg er tidsoptimist, men jeg rekker stort sett alt jeg faktisk trenger å rekke - noen ganger med et nødskrik. Har fått det litt i perspektiv etter at en litt eldre slektning rapporterer å innimellom miste tiden etter slag. En av ungene lider av en litt uheldig kombinasjon av tenåring, B-menneske og dyskalkuli. Det kan også være litt slitsomt å forholde seg til, men vedkommende begynner å bygge seg noen strategier for å fungere i hverdagen. Og har til mors store lettelse flere kompiser med utmerket sans for både planlegging og tidsbegrep.