[Kaija]

Jeg henter fram min indre hurpe stadig oftere. Jeg tipset nylig politiet og datatilsynet om at historielaget her la ut overvåkningsvideo av noen unggutter som oppførte seg tåpelig og urteit, men egentlig ikke gjorde noe veldig galt. Historielaget hørte ikke på noen av alle tilbakemeldingene de fikk om at de måtte fjerne videoen. I stedet meldte de på messenger om at de merket seg hvordan jeg (og de andre som sa fra) mente at pøbler skulle få gjøre som de ville. De tillot så mye drittskriving og rasistiske kommentarer, at jeg tenkte at uansett hvor lei de var av hærverk, rettferdiggjorde det ikke å henge ut barn/ungdom på den måten. Så joda, en skikkelig hurpete Tante Sofisk rettferdighetsrytter, til tider.

På bussen er jeg enten høflig, og spør om det er ledig. Eller jeg bare sier at hei, jeg trenger å sitte her. Og "køen går her" er det helt innarbeidet å si i butikk eller andre steder der en del uten folkeskikk sniker seg forbi. (Stort sett godt voksne damer som synes de er viktigst slik.)

Sånn ellers er jeg i utgangspunktet altfor redd for å ta plass, men det kjennes godt de gangene jeg moter meg opp og sier fra.