[Tallulah]

Jeg har også sett den sammen med sønnen min som er gamer, og som nettopp har et stort vennenettverk online. Og det var virkelig gull verdt å ha under pandemien.

Vi likte den godt begge to. Vi kjente jo historien, men syns den forklarer godt til folk som kanskje ikke er like kjent med hvor nære vennskap man kan få online, på en visuell fin måte. Den trykker på alle knappene da, virkelig.

Jeg ble utrolig irritert på kommentator Joachim Lund i Aftenposten, som bare MÅTTE dra fram negative sider med gaming. Som de aller fleste artikler om gaming allerede gjør.

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Godt poeng, Skilpadda. Jeg har ikke sett filmen ennå, men har bidratt til å støtte den via jobb og kjenner prosjektet ganske godt. En kollega av meg sier at hun ikke er sikker på om hun orker å se den. Historien er jo hjerteskjærende i seg selv, men for henne er det også trist å tenke på at foreldrene kjente barnet sitt så dårlig. Tenk at de ikke ante noe om dette - om de viktige relasjonene han hadde etablert i spillet! Det er ikke ment som noen anklage mot foreldrene, altså, men det ga meg noe å tenke på.

Jeg tror det gjelder for ganske mange foreldre.