[Malama]

Tja, jeg har et "likegyldig-,misliker" forhold til jobben min hvor jeg en gang innimellom liker den, men ELSKER, nei, det har jeg nok ikke gjort, men utslitt og hvor jeg føler at å kræsje bilen så jeg havnet på sykehus noen uker hadde nesten føltes bedre enn å komme frem på jobb... til tider ja. Men tanken p familien gjør jo ikke sykehuset (og alle problemene ellers det ville medføre) særlig oppløftende, så totalt sett, nei, jeg er langt fra suicidal eller med planer om alvorlig skade altså.

Men mer der at jeg nesten har en aktiv nedtelling til pensjonsalderen, og ialle fall en til neste ferie.

Men jeg tror ikke egentlig det finnes en jobb jeg ville elske eller, like det meste a tiden, så at jeg er sånn "likegyldig" eller, "nøytral" store eler av tiden tenker jeg er helt ok.

Vel, nei, ikke likegyldig, det er jo ikke bra. Men altså, jeg har ikke den pasjonen for jobben eller kundene som jeg opplever at noen av mine kollegaer har altså. (det er i hovedsak religiøst betinget) Jeg bare gjør jobben.