[sindrome]

Jeg synes jeg kjenner naboene mine passe godt, som naboer. Fine folk alle sammen! Her bor det stort sett par som er litt eldre enn meg, med barn som har flyttet ut, og en 80-år gammel dame i kjelleren til ett av parene som er nevnt over, mannen er sønnen hennes. Siden alle har noen de bor sammen med så er det ingen som jeg "trenger" å følge med på føler jeg. 80-åringens familie spør meg om hjelp dersom de ikke er hjemme og ikke får kontakt med henne, og hun kontakter meg også for praktisk hjelp når hun er alene i huset (Får ikke tven til å virke, måking ved mye snø etc.). Det synes jeg er fint!