[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Jeg synes det er noe vakkert med et skriftspråk, uten radikal bokmål, slik vi er oppvokst med. Det å lese tekster, bøker, artikler uten flust av a-endinger opplever jeg som ryddig og flott. Nå er det a-endinger overalt, og jeg blir dratt ut av teksten, blir irritert over hvor lite setningene flyter, at det bærer stort preg av mer muntlig språk enn skriftlig og derfor mer uformelt. Jeg har selvinnsikt nok til å forstå at jeg er sær, men likefullt er det min oppriktige mening. Kan legge til at jeg er oppvokst et område hvor det er ekstrem bruk av a-endinger, så det handler ikke om at jeg på noe måte er fra riksmålsmiljø. Men jeg har alltid vært en bokorm, så det kommer kanskje derfra.

Og takk for timen, Toffskij

Mens jeg har som kampsak å få flere til å skrive radikalt bokmål, og bombarderer elevene mine med a-endinger. De får selvsagt skrive mer tradisjonelt bokmål hvis de vil, men jeg blir overlykkelig når jeg ser at noen av dem begynner å bruke mer radikale (og for oss talemålsnære) former.