[Serafin]

Boligfeltet her ble opprettet på slutten av 60-tallet, og vårt hus er husbank-hus fra den tiden. Og jeg skjønner nå hvorfor hun som vi kjøpte av solgte da hun hadde tre hjemmeboende ungdommer. Vi er der nå, og det er noen år nå når alt er TRANGT.

Soverommene er små, og tre av de ligger på rekke og rad. Storebror har midterste rommet, og det er han som lager mest bråk, så han holder oss våkne noen netter, da han ligger og har lange samtaler med seg selv. Bonusgutten har rom i kjelleren.

Verste med huset nå er at det er FULT. Det er folk over alt. Min arbeidsplass er i gangen mellom stue og soverom, så det er folk forbi meg hele tiden.

Det er små soverom, badet er lite og kjøkkenet er heller ikke kjempestort.

Men det er noen år nå at vi føler at vi tyter ut av vinduene, om en 2-3 år er vi bare tre stykker igjen, og ting blir annerledes.

Vi har stor hage, usjenert uteplass, kort vei til sjøen og turområder. Det tar 3-4 minutter å kjøre til sentrum, og vi har kort vei ut på E6 og til to tettsteder med større utvalg av butikker etc enn det er her. Tar i underkant av 20 min til ene og 30 min til andre.

Jeg har bodd her siden 2009, kjøkken og bad ble pusset opp da vi flyttet inn. Jeg ser for meg at jeg blir boende her til jeg er for gammel.

Jeg er visst blitt en sånn som ikke liker å flytte etter at jeg fikk barn.