Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.
En annen ting er at jeg aldri klarte å engasjere meg så veldig i denne hovedpersonen som voksen. Ja, jeg vet han skulle være "flawed" og alt det der, men han ble liksom litt uinteressant? (Jeg husker jo ikke hva han het engang ...)
Enig i det, ja. (Inkludert at jeg ikke husker hva han het.  Men det er jo ofte et problem med bøker skrevet i første person, da.) Jeg likte ham liksom ikke noe særlig - ikke at hovedpersoner trenger være veldig sympatiske eller heroiske for min del, men han virket ganske uinteressant og egentlig litt sutrete.
Mulig poenget var at han ikke på noen måte kunne leve opp til noen av de to store "idealpersonene" - hverken alfa-male-faren sin eller den helgenaktige Hassan. Det er et greit poeng det, men det er likevel et problem med en bok der man egentlig ikke bryr seg om hovedpersonen.
__________________
Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002)
Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.
|