[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg likte den selv, men når man tvinger elever med dysleksi til å lese den for eksempel i en tid hvor tilrettelegging er et fremmedord, er man kanskje litt på feil spor. Sånn bortsett fra det, tror jeg ikke FP er representativ for hva som er tung lesing og hva det er realistisk å få et tverrsnitt av 18-åringer til å føle at er greit å lese .

Men den er vel ikke noe vanskeligere eller tyngre enn andre sidemålsbøker for en med dysleksi?

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Interessant. Jeg har også sett den på teater, og var veldig, veldig begeistret for det jeg så i 2019. Jeg synes jo Tusen er stakkarslig da, han er jo som et barn, prøver å hjelpe søsteren, men mislykkes? .

Jo, han er det, men jeg syns ofte at personer med psykisk utviklingshemming blir spilt på en spesiell måte på scenen, med mye pusting, stønning og fysisk stress. Jeg syns ikke det representerer Tusten slik jeg leser ham.