[Charlie]

Ofte handler det vel mye om generell oppdragerstil. Jeg ser at flere av mine barns venner har fått veldig mange valg av sine foreldre. Valg jeg ikke tenker på at mine barn skal eller bør ha. Legg så på at ting skal være komfortabelt og at barnet hele tiden oppfordres til å gi uttrykk for hva de liker eller ikke liker. Bare ta en ting som mat. Jeg spurte ikke mine barn om de "likte" maten. Jeg spurte om de var sultne. Er du sulte kan du spise for vi har mat, og er du mett trenger du ikke spise (mer). Om du liker det eller ei er ikke et tema. Dette er den maten vi har ved dette måltidet. Eller omvendt; vi spurte mor til en venn om hen ville være med oss på kino. Moren til kiden spør da barnet og kan meddele at hen kan være med men ikke vil se den filmen for den har hen sett alt. Hadde spørsmålet blitt stilt andre veien hadde jeg ikke spurt barnet om hen ville være med. Jeg hadde bare sagt at du er invitert med på kino, det var hyggelig, vi møter dem der kl. 17. (Nei, vi endret ikke filmplaner fordi det ikke passet gjesten. Det var synd, sa vi. Kanskje en annen gang. Men klart - da står ikke den på toppen av lista).

Alle de små valgene får noen konsekvenser når mye står på spill - f.eks. ved noe som er skummelt. Da handler det mye om god forberedelse. Og ofte går det om ikke "bra" så ihvertfall "greit". Og noen ganger går ikke det heller, sånn er det jo. Uansett er man vel ikke god eller dårlig forelder, bare forskjellig ifht hva man legger mest vekt på.