[Katta]

Foreldre kommer i alle utgaver, både de som vil droppe bedøvelse fordi de selv vil få ting gjennomført fort og de som diller uendelig med valg der det egentlig ikke er noe valg. Passive foreldre, overaktive foreldre, stressa foreldre. Det er mye fokus på å unngå tvang for tiden og det er viktig. Det skal ofte ikke så mye til før en unge opplever at det er trygt. (Men joda noen ganger er det veldig utrygge unger som krever ekstra innsats, men for mange er trygge foreldre nok). Og så er det forskjell på en 1,5-2-åring som ikke har noen forutsetninger for å skjønne hva som skal skje og en seksåring som er genuint redd. Ofte synes jeg at trygge foreldre som tør holde litt fast hvis det trengs gjør barnet tryggere. Da unngår man som regel fastlåst situasjon der de voksne prøver å få barnet til å si at «ja, jeg ønsker virkelig å ligge på den benken og få utført noe jeg aldri har prøvd før». Men når det er sagt - jeg synes egentlig det går bra for de fleste foreldre. Men de er avhengig av litt klare spørsmål og beskjeder de også. «Tror du dette går best på fanget eller med deg sittende ved siden av»?