[Erica]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

I prinsippet er jeg jo ikke uenig i at en del foreldre kan jobbe mer med "dette er det som skal skje nå, og slik gjør vi det" vs. "dilledalle skal vi prøve å gjøre sånn, eller hva tror du, vennen min?"

Men så har jeg vært hos den aktuelle legen med begge barna, og det er noe av det minst barnevennlige jeg har vært borti. Hun catchet overhodet ikke det autistiske barnet og hadde null tiltro til at vi som foreldre faktisk kunne håndtere ungen, og skremte også vannet av det i utgangspunktet pliktoppfyllende og legevennlige barnet som var helt innstilt på samarbeid. Fremstod nedlatende og temmelig uspiselig omtrent før vi fikk sagt hei. Dermed mistenker jeg vel at det kan være flere versjoner også av episoden som gjengis.

Jeg har fulgt denne legen på instagram ganske lenge og selv om hun deler mye fornuftig (om allergi feks) så syns jeg hun har en ovenfra og ned-holdning og en veldig bedreviter-måte å skrive ting på. En ting er at hun deler medisinske greier, men hun blander seg også veldig opp i mye annet som ikke er hennes rolle som lege.

Jeg tenker som endel andre her at noen ganger så må barna gjennomføre noe de ikke vil, men at det da er viktig at man gjør dette med respekt. Det finnes mange måter å gjennomføre tvang på, og ikke alle er like traumatiske. Det har også noe med hvordan de voksne rundt oppfører seg også.

Jeg har en skikkelig kjip opplevelse selv, da jeg var 2 skulle jeg fjerne polypper i nesa. Mamma og pappa møtte opp på sykehuset med meg, og legene tok meg alene inn på et rom, holdt meg fast og røsket polyppene ut uten bedøvelse. Det var best mamma og pappa ikke var med inn må vite, for da ble det så mye styr. De satt på gangen og hørte noen skrik de aldri før verken før eller senere hadde hørt. Jeg var redd folk i hvite tresko i årevis etterpå. Heldigvis er det ikke slik lenger at det er greit å behandle barn slik!