1. Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
2. Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
3. Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
4. Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
5. Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
6. Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
7. Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili. 
8. Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
9. Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
10. Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
11. Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
12. Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
13. Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
14. Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
15. Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.
16. Kerstin Ekman: Löpa varg (lydbok). Denne funket fortreffelig som lydbok. Ellers enig i alt det Skilpadda skriver om boken lenger oppe. Hvem er vi? Hvem gir oss rett til å leve det livet vi lever? Og hva skjer når vi ikke lenger er enige med oss selv. En nydelig bok!
17. Håkon F. Høydal: Abida Raja – frihetens øyeblikk (lydbok). Ikke et bok med litterære kvaliteter, men historien i seg selv er jo viktig. Skremmende å høre om hvor ikke-eksisterende hjelpeapparatet var for bare få år siden.
18. Kari Veiteberg: Bibelen på 200 sider (lydbok). Jeg har alltid tenkt at min bibelkunnskap er mer enn mangelfull, og denne boken gjorde meg vesentlig klokere. Den forklarer de ulike sjangrene i Bibelen, og gir en forklaring på hvem forfatterne er, hvorfor tekstene ble skrevet og hva de har blitt brukt til opp gjennom tidene. Absolutt verdt å få med seg.
19. John Irving: A Prayer for Owen Meany. OMG! For en bok! Jeg leste den på norsk i 94, men jeg må ha vært i koma da jeg leste den, for jeg husket ikke annet enn stemmen til Owen og "noe med en flyplass". Så jeg er SÅ GLAD (som Owen ville ha sagt) for at jeg valgte å lese den igjen. Morsom, intelligent og filosofisk. Owen Meany er en av mine yndlingsromanfigurer.
20. Hans Rosling: Factfulness. På samme måte som Homo Sapiens fikk meg til å se verdenshistorien med nye øyne, har denne boken fått meg til å få et litt annet perspektiv på den verden vi lever i nå. Boken er heldigvis verken formanende, misjonerende eller kvalmende optimistisk, men gir et godt innblikk i hvorfor vi tror at tingenes tilstand stort sett er verre enn hva de faktisk er.
21. Trude Marstein: Egne barn (lydbok). Litt lang og dvelende, men likevel ubehagelig gjenkjennelig om de blandede følelsene man har for de som står en nærmest.
22. Tor-Håkon Gabriel Håvardsen: En seksti under (lydbok). Jeg har alltid vært interessert i å vite med om gravferdsbransjen, og denne boken skuffet ikke. Veldig direkte, til tider såpass direkte at jeg ble litt uvel, men respektfull og varm. Jeg håper mange leser denne - jeg mener nemlig at mange av oss har godt av å vite litt mer om hva som skjer når vi dør.
Hjelpe meg – jeg har ikke oppdatert siden i sommer! Det må jeg gjøre noe med. Skal vi se ...
23. E.M.Forster: Howards End. Denne fikk meg til å føle meg litt dum, for jeg skjønte ikke hvem og hva den egentlig handlet om. Jeg klarte bare å lese romanfigurene med nåtidens briller, og synes derfor det var vanskelig å vite hvordan de var ment å fremstå. Men på slutten ble det enklere å henge med, og jeg er glad jeg leste boken. Det er tross alt en klassiker.
24. Maren Uthaug: Der det finst fuglar. Handlingen er satt til et sted hvor jeg har mye slekt, noe som gjorde historien enda mer spooky og interessant. Et fantastisk skildring av mennesker i et beinhardt miljø.
25. Jenette McCurdy: I Am Glad My Mom Died (lydbok). Jeg trodde det skulle bli en halvklein og veldig tabloid sak, men jeg synes historien beskriver veldig godt hvordan man kan ha gjennomgått en helt kreisi barndom, men leve i den tro at det man har opplevd, er helt normalt og slik det skal være. Her er det snakk om en grenseløs mor som vil at datteren skal bli skuespiller, koste hva det koste vil.
26. Helga Flatland: Etterklang (lydbok). To separate historier som blir til én. Om en ung kvinnelig lærer i Oslo som flytter på landet for å komme seg bort fra et uklokt valg, og om de menneskene hun leier hus av, som fortsatt styres av regler og tradisjoner som en avdød bestefar har satt. Lærerens historie er som andre vi har lest før, mens den andre historien om patriarki og slåttespill er mye mer interessant.
27. Trygve Gulbranssen: Og bakom synger skogene. Første bok i en trilogi. Hvorfor har dette bare vært en tittel jeg har hørt, uten at jeg har lært noe som helst om dette mesterverket på skolen? Virkelig fantastisk og dyptgående skildring av menneskets vesen i en tid hvor en bare kunne stole på Gud og seg selv.
28. Trygve Gulbranssen: Det blåser fra Dauingfjell. Bok to i trilogien. Mer av det samme, men uten å bli kjedelig eller repetetivt. Tiden forandrer seg også i de mørke skoger, men endringene skjer sakte og blir møtt med mye motstand.
29. Trygve Gulbranssen: Ingen vei går utenom. Siste bok i trilogien. Tidene går, og generasjoner kommer og går. Hva er Gud og menneskets plass i alt dette? Hele trilogien er utrolig bra, og taper seg aldri. Anbefales!
30. Zeshan Shakar: De kaller meg ulven (lydbok). Lavmælt og fin på samme måte som Gul bok var det. Om et helt vanlig menneske som er veldig påvirket av barndommen, men uten helt å skjønne det selv. Og om å se sine foreldre for dem de er. Klarer vi noensinne det?
31. Alexandre Dumas: Greven av Monte Cristo. Jeg trodde først at dette ville bli drepende kjedelig, men etter noen sider begynte jeg å kose meg skikkelig. Snakk om røverhistorie. Virkelig over the top. Sluhet! Hevn! Intriger! Lidenskap! Makt! What's not to like.
32. Cecilie Enger: Det hvite kartet. Roman som tar utgangspunkt i mennesker som faktisk har levd, nemlig Norges to første kvinnelige redere. Om hva som ble forventet av kvinner på den tiden og hvor uhørt det var å ikke opptre kvinnelig nok. Og hva gjør man oppi alt dette om man plutselig oppdager at man er tiltrukket av sitt eget kjønn? Ingen stor roman, men veldig interessant som historietime.
33. Are Kalvø: Nød (lydbok). Nei, dette var skuffende. Jeg digger Are Kalvø, men romaner er nok ikke hans forte. Dette ble fryktelig langdrygt og repetetivt og bare morsomt sånn dann og vann.
34. Stephen King: Cujo. Perfekt skrekkbok for meg som er redd for hunder og som var hysterisk redd for rabies som barn. Jeg liker at boken er mer kompakt og mer "to the point" enn mange av hans senere bøker er.