[him]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Hm, jeg oppfattet ikke innsigelsen fra den du diskuterte med som et utslag av forskjellen mellom å mene og tro. Jeg forsto det mer som at hen mente at uttalelsen din kunne virke selvoppfyllende på et vis. Altså hvis du (og andre) stadig uttaler at de tror Palestina kommer til å bli utslettet, så kan det gradvis etablere seg som en sannhet. Og at de som kjemper for staten kan føle at det ikke er noen vits fordi «alle» tror de kommer til å mislykkes. Noe sånt?

Ja .... Jeg er ikke uenig i at språket kan virke slik, men jeg er jo ikke Jonas Gahr Støre akkurat. Jeg er en privatperson med tilsvarende lav makt, og dette ble jo sagt i en privat samtale (selv om jeg er en "vanlig mann i gata", så ser jeg at hvis jeg hadde skrevet det som leserinnlegg kunne det fått en effekt)

Men ja, jeg er enig i at dette kan være begrunnelse.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg ser godt hvordan du skiller her. Det er nesten paradoksalt, men for meg handler det å tro noe om å ha fakta som underbygger det jeg tror. Jeg bruker ikke "vet" hvis det er sånn at jeg ev. kan huske feil. Å mene noe handler mye mer om magefølelse og, som du nevner, etikk og moral. Det er sikkert noen fakta som ligger i bunnen her også.

Ja, vi tenker likt

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

I juss skiller man mellom de lege lata og de lege ferenda. Det er diskusjon om enten hvordan loven ER, og diskusjon om hvordan man synes loven BURDE VÆRE. Minner litt om det du skiller mellom i hovedinnlegget. Det er et nyttig skille for å vite «hvor man er» i debatten, og gjør debatt ryddigere.

Så gøy å lære noe nytt! Takk