[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er også usikker på hvordan folk mener vi i byråkratiet skal mene noe som helst om voksne folk uten verge. Skal jeg som saksbehandler behandle folk ulikt basert på min private mening om funksjonsnivå? Det er ikke ressurser til uendelig veiledning, og ikke blir jeg særlig velvillig hvis du truer og trakasserer meg heller.

Jeg er veldig enig i dette også. Voksne mennesker som ikke har verge har (dessverre) lov til å ta skikkelig dårlige valg i forhold til sitt eget liv.

Samtidig er det jo tidvis en jungel av hensyn å ta, og det er ikke like enkelt å sette seg inn i alle konsekvensene av de valgene man tar. Her mener jeg at det burde være rom for veiledning, men hvor mye det skal være kapasitet til skal jeg ikke mene noe særlig om. Valget er uansett opp til personen som står i situasjonen selv.