[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Med alle mulige forbehold om at ting er tatt ut av sammenheng, og selvsagt vil slike tanker melde seg når man står i en utrolig stressende og vanskelig situasjon, men jeg greier ikke legge fra meg at dette er et stikk til varslerne. "Se hva dere fikk til å skje", liksom. Og selvfølgelig skrevet så personlig og uten henvisninger slik at det er umulig å ta ham på det. Og alle som trekker det fram vil bli fremstilt som ufølsomme og med lite sympati for et menneske (og et par) som har vært gjennom mye. En slags hundefløyte, om du vil.

Det er helt sikkert mange tanker man kan gjøre seg der og da når man er lei seg og fortvilet over å miste et barn. Men å dra det frem flere år seinere og la det henge der som en slags anklage (jeg klarer heller ikke å tenke på dette som annet enn et stikk) blir spekulativt og slemt. Det er jo ikke uvanlig at det går galt tidlig i et svangerskap og med to så voksne foreldre er sjansene en god del større enn hos yngre mennesker. Igjen, jeg skjønner at den som er lei seg leter etter grunner og gjerne noen å skylde på også, men dette er søkt.