[Tallulah]

Selvfølgelig kan man være uenig i noe som ble konkludert med i fortiden? Hvordan skal man gå framover om man ikke er det?

Og igjen: teksten handler i svært liten grad om ambulansearbeiderne handlet som de gjorde på grunn av rasisme eller andre fordommer. Den handler i stor grad om hvordan det norske samfunnet plutselig ikke syns at Farah var et verdig offer lenger, siden han tok til motmæle og var sint. Om hvordan pressen i ettertid publiserte sak på sak der hans side på ingen måte fikk være en del av bildet, og der de i stor grad vred på hva som hadde skjedd, i MYE større grad enn denne minneteksten gjør.