[Lille meg]

Jeg var en usikker sjåfør da jeg kjørte rundt med kjørelærer i 1990, og trivdes best med å kjøre i byen. Ute på langkjøring kjørte jeg ofte alt for sakte, og det bygde seg opp med biler ganske raskt. Da brukte han å begynne på den samme regla: "Nå må du enten kjøre fortere, eller kjøre ut til siden for å slippe forbi!"

Jeg er fremdeles en sjåfør som innimellom kan være noe usikker i kjøringen, særlig på fremmede veier som er smale og svingete (og som likevel kan ha 80-grense), men da er jeg ekstra oppmerksom og vil ikke ha folk liggende i rumpa. Jeg blir stresset av det, og kjører derfor inn til siden når det er mulig. Det forsinker meg svært lite!

I sommer var vi en tur til nettopp Lofoten (jeg var ikke sjåfør), og havnet bak en rekke andre biler. Først var det selvsagt en bobil. Som ikke kjørte inn til siden i det hele tatt. Den aktuelle bobilen kjørte forbi flere opplagte steder hvor de kunne kjørt ut, men hadde helt tydelig ikke fått den samme kjøreopplæring som den jeg fikk.