[tink]

Bor ikke i Oslo, men mannen og jeg flyttet en periode til en mindre by på Vestlandet. I tillegg til den opplagte informasjoen kan jeg si noe om våre erfaringer: Noe av det vi opplevde som positivt, og som småbyer/bygda kanskje kan selge bedre er at de små forholdene gjør livet mer oversiktlig. Som innflytter vil det være viktig å føle seg velkommen. På mannen sin (store) arbeidsplass med krav om utdanning og noe preg gjennomtrekk så var de opptatt av å ta vare på nye kollegaer og vi ble invitert med på spillkvelder og turer. Det var et sjikt av unge voksne med utdannelse som var innflyttere som hang sammen. Da vi fikk barn fikk vi også noe kontakt med hjemflyttere, men opplevde at de ikke hadde samme behov for kontakt og venner som oss.

Det er positivt med små steder at hver innbygger teller mer, derso du vil engasjere deg for å få noe til, så er det ofte velkomment med initiativ og tiltak. Det er mulig å få en stemme for eksempel i lokalpolitikken, eller idrettslaget. Da eldste skulle begynne i skole hadde vi bodd der i 5 år - og hadde mer eller mindre oversikt over alle han skulle gå i klasse med. Det var en stor overgang å flytte til byen og komme inn på etterskudd i et lokalmiljø der "alle andre" hadde fulgt hverandre gjennom flere barn og fra barnehage til skole.

Det kulturelle tilbudet var ikke så stort, men når det skjedde noe så deltok alle. Og innimellom var det happenings og arrangement på nasjonalt nivå. Og når de store stjernene kommer til byen, så er den fortsatt så liten at du kan spise nattmatkebab med Tore Renberg, eller hvem det nå er som deltar.