[Serafin]

Som jeg bruker å si, er at barnevernet er noe vi MÅ ha. For det ER barn som ikke bør bo hjemme. Men BV må få tid, mulighet og ressurser til å hjelpe disse barna.
Og jeg skjønner også at tegn på autisme, ADHD osv kan misforståes som mishandling og omsorgssvikt, MEN når de diagnosene er på plass, og man har undersøkt en gang, så bør det holde.
Jeg er PRO barnevern så det holder, jeg snuser jo på å ta master i barnevern, med tid og stunder. Men jeg er grunnleggende skeptisk til at nå føler jeg at veldig mye avhenger av hvem som sender bekymringsmelding, hvem som mottar den, og kulturen på barnevernskontoret.

For 10 år siden hadde jeg full tillit til barnevernet og andre etater. Nå? Not so much. Men vår egen erfaring med barnevernet er god, men vi har jo opplevd at de blir brukt som "ris bak speilet".
Og at når skoler melder, da må det tas alvorlig.

Og jeg er bekymret over hvor mye ressurser som blir brukt til å undersøke svada-meldinger fra diverse andre etater, som lever i den villfarelsen at barnevernet har en tryllestav, som kan fjerne alle diagnoser, koble på BUP og hab-tjenesten magisk, at de har en pengesekk som aldri går tom og at de er all-vitende, og at de kan si hokus-pokus, så fikser de alle problemer.

Og ikke minst må det gjøre noe med holdningen til folk. For nå er det en "Ingen røyk uten ild" tankegang, både blant privatpersoner, men enda verre, fagpersoner. "Barnevernet er inne, så her MÅ det være noe galt". Og nope, noen ganger er barnevernet inne fordi det koster mindre ressurser enn å motta den mer fantastiske bekymringsmeldingen etter den andre.

Jeg skulle ønske at å sende bekymringsmeldinger for offentlige ansatte hadde litt mer konsekvenser. Med skjønn, selvsagt. Er du uheldig og sender en melding der du bommer, så er det helt greit. Men er det et mønster at f.eks en skole gang på gang sender meldinger på flere barn, som ikke har rot i virkeligheten, så bør det jo skje NOE? Det er jo misbruk av offentlighetens midler, når BV må undersøke fordi f.eks skolen sier at Trine sier at pappa slår. Også kommer det frem etter 6 mnd at Trine sa aldri det "men vi følte vi måtte smøre litt på for at dere skulle høre etter". Noe som resulterte i 3 barn som ble tatt ut av familien i 3 mnd, og foreldrene på glattcelle. Og et barnevern som enda 5 år etterpå jobber med å reparere sårene i den familien.
Og det er ressurser de helt sikkert hadde trengt å bruke på andre steder!

Så det er bra det blir noen forandringer. Og jeg håper at forandringene blir sånn at de barna som trenger hjelp, får hjelp. For det trengs. Men de må få bruke ressursene sine der. Ikke på alt mulig annet tull.