[Milfrid]

Da kjæresten og eksen hans flyttet fra hverandre arvet han to katter, mor og datter. De har vært utekatter. Kun inne i yttergang for å spise og sove litt. Da vi flyttet sammen gikk eksen hans med på å ta mamma-katten. Vi ble sittende igjen med datteren. Fryktelig sky og redd. Jeg har en katt som er motsatsen. En diger branne av en (kastrert) hannkatt, som egentlig tror han er hund. Går inn og ut som det passer ham, ekstremt kosete. Eier oss.

Nå har vi hatt lille, livredde M her i tre uker. Hun har bodd bak et speil, og knapt våget seg ut. Spist om natten. I begynnelse var min katt kun ute og i yttergangen, men siste halvannen uke har han fått komme og gå som han vil. Og det går så fint! M kommer ut fra bak speilet titt og ofte for kos. Maler, legger seg ned og lar seg klappe på magen. Hun er til og med borte og hilser på min katt - som tar dette med all verdens ro og bare ligger stille og ser på henne.

Jeg var SÅ skeptisk. En 7 år gammel utekatt og min «hund». Fryktet at M skulle mjaue og lengte ut og at C skulle jage henne rundt. Og så ser det ut til å få så bra!