[My]

Jeg koser meg egentlig både med handlingen og innpakkingen jeg, når jeg først har greid å tenke ut hva jeg skal kjøpe. Det er jo det som er det vanskelige, og som tar lengst tid for min del. Deadline for meg er alltid helga nærmest min mors bursdag (13.des), da samles jeg og søstrene mine hos henne, og da må jeg ha klart alle gavene som skal til deres familier, til min mor og stefar, og til min far (som bor i nærheten av søstrene mine). I tillegg, selvsagt, til bursdagsgaven til mamma. I år betyr det fredag 9.desember. Bortsett fra dem er det ikke så mange jeg kjøper til. Det er selvsagt mannen og ungene (fikser ofte gave til ungene fra pappa også, som vippser meg), også er det en vennefamilie med mor, far og to tenåringsdøtre. Ja, også bruker jeg å gi en liten hilsen i form av konfekt, bakst e.l. til leieboerne (mor og tenåringsdatter).

Det er sjelden jeg opplever det som veldig stress, men det kan bli travelt fram mot den søstertreffhelga. I år har jeg trua på at jeg skal rekke det fint. Er godt i gang, har fikset julegavene til sju av elleve, og har vage planer for resten. Og bursdgasgaven til mamma er i boks.

Mannen fikser gaver til familien på hans side, inkl bursdagsgave til niese som har bursdag 3.juledag. Vi har alltid delt det slik mellom oss, og det har fungert greit. Vi kan selvsagt komme med forslag til hverandres familiemedlemmer da, hvis vi kommer på noe lurt (min oppgave er ofte å holde han i tømmene, han kan ta litt av på gavefronten og kjøpe noe alt for dyrt, bare for å bli ferdig, eller fordi det er noe han har så veldig lyst til å gi, også skjønner han ikke at han setter mottakeren i forlegenhet). Og mannen kjøper ofte en ekstragave av det mer humoristiske slaget til mine søstres ektemenn.