[My]

Jeg bruker snap til å kommunisere direkte med dem som har snap som sin foretrukne kommunikasjonsform. Lager aldri story (verken der eller på insta eller fb). Er i det hele tatt ganske lei av SoMe, og har mistet helt interessen av å se hva andre holder på med, bortsett fra mine nærmeste, som jeg stort sett vet hva holder på med uansett, fordi vi tekster/melder direkte med hverandre (gjennom ulike kanaler ettersom hva mine kontakter foretrekker, snap, messenger eller whatsapp). Som er den måten jeg også deler bilder og statuser på. Har bare noen få venner jeg følger storyene til på snap, men jeg gidder nesten ikke sjekke lenger, når jeg ser de har lagt ut noe. Jeg bryr meg liksom ikke lenger, om når de går tur med hunden eller når ungene deres drar på bandytrening eller har gradering i taekwondo (det er slike ting det går i). Langt mindre klipp fra konserter folk er på. Så det er nok mye der som går meg hus forbi, fordi jeg ikke sjekker storyene. Men det er helt greit, det er jo frivillig hvem som vil se, og det er jo ikke slik at det er i veien på noen måte heller. Jeg blar meg igjennom av og til når jeg kjeder meg og ikke har noe annet å gjøre, men får sjelden noe særlig ut av det. De som står meg nær nok til at jeg ikke har lyst til å gå glipp av slike oppdateringer, sender som sagt direkte til meg. Fb bruker jeg kun som informasjonskanal, og har nesten helt sluttet å bruke det til å legge ut noe personlig.

Det jeg ikke liker med snap, når det kommer fra litt halvperifere folk, er at jeg aldri vet om en melding er sendt kun til meg, eller til alle på lista. Feriebilder og sånt. Det stresser meg litt, for hvis det er sendt direkte og bare til meg, så føler jeg det er uhøflig å overse meldingen uten å svare, men har ikke behov for å svare hvis jeg er et kryss på en lang liste. Det er jo ikke alltid det passer seg å sitte og svare på en haug med snapper heller, men svarer jeg ikke der og da så glemmer jeg det. Så da er det bedre at de heller bare legger det ut på storyen sin (men mange gjør jo begge deler, for å være på den sikre siden). Da vet jeg at jeg ikke trenger å svare, med mindre jeg føler for det.