[Milfrid]

Overrasket er jeg ikke, selv om det er fullstendig ukjente i de kretsene jeg vanker. Heldigvis. Men jeg er jo ikke homofil selv, så det er jo naturlig at jeg ikke merker mye til det. Samme som med hudfarge det, jeg merker naturlig nok lite, men ungene mine forteller om en god del grums og kommentarer. Dessverre. Som 17-åringen som «alltid» er den eneste som blir kontrollert for billett på toget, feks. Og de som synes at 22-åringen snakker såååå godt norsk. Så det ar jeg ikke merker noe til hatet (minus i kommentarfeltet) betyr jo ikke at det ikke finnes rundt meg heller. Som skremmer. Svigersønnen min er født jente, bonussønn er homofil, min beste venninne har homofil sønn. Det er så himla vanlig at det burde være en nobrainer å akseptere. Og ikke forstår jeg at noen føler at de har noe med andres kjærlighetsliv heller.