[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Da blir jeg i stuss, hvordan har barna så mye penger mellom hendene at de har råd til slalomutsyr eller mobiler selv?

For det første har de aldri trengt å ha så mye utstyr. Vi bor langt fra snø, og jeg tror de har eid egne slalåmski én gang, og da aldri i den prisklassen. Vi har leid ski noen ganger. Langrennski har de også hatt i perioder, gjerne arvet eller billige varianter. De har hatt sparepenger siden de var små, og det er gjerne bursdagsgaver fra besteforeldre etc. De har aldri vært opptatt av å bruke penger, så de har hatt råd til å kjøpe mobil de få gangene de har ønsket seg det. De bytter ikke mobil hele tiden, og det har hendt de har overtatt mannens (han får nye på jobben). iPad har de også kjøpt seg selv. Begge har hatt jobb siden 13-14-årsalderen. Ikke mye inntekt, men litt. Og så kom konfirmasjonspengene. De har kjøpt seg nye senger i tenårene, og de har kjøpt hhv elsykkel og vanlig sykkel. De har betalt korpsturer og treningsleirer selv, samt betalt mobilabonnement i mange år nå.

Jeg synes verken vi er kjipe eller gjerrige. De har hatt sparepenger, og de har tjent penger. Og de er særdeles lite opptatt av ting. Jeg tror de har tatt som en selvfølge at de kjøper seg ting selv. Vi har betalt mye for dem også, og de får selvsagt klær og andre ting de trenger. Vi har romslig økonomi, så det handler ikke om det, men om hva vi (merk vi) ønsker å lære dem. De ønsker seg sjelden ting, så det er ikke så vanskelig for oss å innfri når det en sjelden gang kommer et ønske. Til jul ønsket den ene seg AirPods pro, og det er nok den dyreste gaven vi har kjøpt.

De har faktisk fremdeles mye sparepenger igjen, det er ikke sånn at de nødvendigvis har tæret på dem. Men minstens sparekonto fikk riktignok et dypt innhugg etter å ha tatt lappen.