[Nenne]

Da jeg var barn måtte vi stort sett vente på rommet eller gå hjem når besøket ikke var avtalt. Vi droppet jo innom for å se om noen var hjemme og foreldrene i husrt kunne jo ikke stelle mat til halve nabolaget på null varsel heller. Økonomien på den tida var mer anstrengt enn nå også, så alle hadde vel ikke nok å dele på, og de som hadde laget mat hjemme var ikke glade om ungene hadde spist et annet sted.

Tredve år seinere var det noe helt annet. Våre unger har som regel hatt lekekamerater på besøk etter avtale og da har de jo selvfølgelig fått mat. De gangene det har vært ad hoc-besøk har både våre og andres unger måttet sjekke hjemme at det er OK å spise borte, for unger har ikke alltid oversikt over foreldrenes planer.

Da jeg var liten var måltidene «innsjekken» foreldrene våre hadde. Vi var jo ofte borte i timesvis uten at de visste hvor vi var.