Her gikk også dagen kjempefint. Konfirmanten syns nok seremonien var ganske skummel, men holdt ut. Han jobbet intenst med å undertrykke følelsene, sa han. "Hvilke følelser?" spurte mannen min. "Angst og frykt!", var svaret. Men resten av dagen koste han seg. Og elsket gaven! Alt gikk smooth, null stress, greit med lunsj på jobben min (veldig velegnede lokaler) og kaffe hjemme. Enormt mange kaker. Det var flere med herrebunader hos oss. Og noen jenter i dress (eller, i hvert fall jentenavn), og i hvert fall en ikke-binær i kvinnebunad med mannehatt. Verden blir mer mangfoldig, det er bra sikkert. Selv om det var et overveldende flertall av jenter med langt hår og bunad, og gutter i marineblå dress.
